Stadier og spredningsmønster ved hjernesvulster

Stadieinndelingen varierer fra svulsttype til svulsttype.

Primære hjernesvulster

Ved hjernesvulster med opprinnelse i hjernen gjøres klassifisering med utgangspunkt i svulstens vevstype og beliggenhet.

Hypofysesvulster

  • Ved hypofyseadenomer deles svulstene inn etter svulststørrelse.
    • Svulster mindre enn 10 mm (mikroadenomer)
    • Svulster større enn 10 mm (makroadenomer) 
  • Knosp klassifikasjon angir utbredelse ut til sidene av hypofysesvulstene.

Bildeserie av stadieinndeling av hypofysesvulster (Knosp klassifikasjon)

 

Knosp klassifikasjon inndeles i stadier fra 0 til 4, hvor grad 0 er svulster i hypofysegropen uten utbredelse inn i sinus cavernosus, og grad 4 er svulster som omslutter den indre halsarterien (arteria carotis interna). Svulster som brer seg ut til siden for den indre halsarterien er svært vanskelig å fjerne fullstendig med operasjon.
Les mer om Knosp klassifikasjon

Spredningssvulster

Spredningssvulster til hjernen klassifiseres etter TNM-klassifikasjon. TNM-systemet betegner hvor utbredt sykdommen er på det tidspunktet den påvises. "T" betegner lokal utbredelse av opprinnelsessvulsten, "N" uttrykker spredning til lymfeknuter. "M" utrykker fjernspredning.

Spredningsveier

Gliomer

Gliomer vokser hovedsaklig infiltrerende lokalt. De aller fleste tilbakefall er lokale, og fjernspredning som følge av spredning via blodbanen eller hjerne- og ryggmargsvæsken forekommer sjelden.

Medulloblastomer/PNET/germinomer/plexus choroideus-karsinomer

Medulloblastomer, PNETgerminomer og plexus choroideus-karsinomer sprer seg via hjerne- og ryggmargsvæsken til subaraknoidalrommet i hjerne og ryggmarg. Dette får konsekvenser for behandlingen. Fjernspredning utenfor hjernen og ryggradsskanalen som følge av spredning via blodbanen, er svært sjelden.

Meningeomer

Meningeomer vokser langs hjernehinnene og kan derfra vokse inn i og tilstoppe de store venesinusene, og omslutte hjernearterier og hjernenerver. Lokal innvekst i overliggende ben er ikke uvanlig, og regnes ikke som et malignitetstegn alene. Direkte innvekst i hjernen forekommer svært sjelden.

Utfordringene og begrensningen ved kirurgisk fjernelse av meningeomer kommer i hovedsak an på grad av innvekst i venesinuser, og svulstens beliggenhet i forhold til arterier og hjernenerver.

Fjernspredning som følge av spredning via blodbanen eller hjerne-/ryggmargsvæsken forekommer ytterst sjelden.

Spredningssvulster til hjernen fra andre organer

Spredning via blodbanen fra modersvulster i andre organer i kroppen kan gi spredningssvulster til hjernen.

Disse svulstene er som regel lokalisert i:

  • bronkier (i lungene)
  • bryst
  • hud (føflekk)
  • mage-tarmkanal
  • urinveier
  • kjønnsorganer

Faren for å utvikle spredningssvulster til hjernen varierer mye mellom ulike svulsttyper. Pasienter med føflekkreft og testikkelkreft har 50 % risiko for å utvikle spredningssvulster til hjernen, mens pasienter med kreft i lunge, nyre eller bryst har 10-20 % risiko. Pasienter med prostatakreft og kreft i magesekken har derimot svært liten risiko for å utvikle hjernemetastaser.